|
Appell til venner og støttespillere av JulieRescue.
Som en varm støttespiller av JulieRescue som har fulgt Julie og hennes arbeid i flere år, vil jeg rette en appell til alle andre støttespillere. Fremfor alt til dere som har adoptert hunder fra foreningen.
Dere kjenner sikkert til Uppdrag gransknings program som ble sendt i svensk TV og som senere har blitt gjengitt i forskjellige media. Ukjent er det kanskje hvilke følger dette har fått.
I motsetning til hva Uppdrag granskning hevder, har Julierescue aldri tjent penger å adoptere hunder. Snarere tvert om. Utgiftene har hele tiden vært større enn inntektene. Og foreningen har bare kunnet overleve ved hjelp av ekstra tilskudd.
Dels har medarbeiderne selv bidratt, Julie fremfor alt, dels har man fått donasjoner fra gode støttespillere.
Nå er JulieRescue i en økonomisk krise. Ikke uventet har antallet på adopsjoner sunket dramatisk, donasjoner utenfra likeså. Svensk TV har nesten lykkes med å ødelegge organisasjonen. Julierescue blir fremstilt på en slik måte at det må vekke avsky om man ikke kjenner foreningen bedre. Ved hjelp av falske bilder, direkte løgner, insinuasjoner og skremselspropaganda, skapes inntrykket av en høyst useriøs forening som spekulerer i profitt og misskjøtsel av dyr.
Ingen ting kan være mer misvisende. Utallige henvendelser har vært rettet til Sveriges Televisjon og andre media, både i Sverige og Norge, der man punkt for punkt imøtegår programmets påstander. Men ingen er interessert. Ingen er i virkeligheten interessert i dyr som lider. I alle fall ikke i dyr i fremmede land. At "godtroende" mennesker "lures" til å kjøpe syke hunder smaker det sensasjon av., Det selger.
Men JulieRescue har ikke gitt opp kampen for å bli hørt, Før eller siden vil en journalist fatte interesse for saken. For det er mange interessante sider ved det som nå har skjedd. Hvorfor ønsker noen å ødelegge en forening som har ett mål for øye, å hjelpe dyr som lider? Og hvordan kan andre media helt ukritisk gjengitt alle påstandene fra Uppdrag granskning uten å undersøke noe selv? Og hvordan kan til og med veterinærer la seg "belære" av Uppdrag granskning?
Men inntil vi lykkes i å snu utviklingen, kjemper JulieRescue for å overleve. Ikke for egen del. Men for å redde så mange hunder som mulig. I området der JulieRescue holder til, finnes ingen andre redningssentra. I den senere tid har myndighetene blitt mer oppmerksom på problematikken rundt hjemløse hunder. Deres løsning er avliving. Hundefangerne kommer straks noen rapportere om en "uønsket" hund. Hunden føres til store avlivingssentra hvor den drepes etter få dager om ingen har etterlyst den. Avlivingen skjer på bestialske måter. Ofte med injeksjon av bensin. Det er billig--og smertefullt.
Om JulieRescue IKKE greier seg, er skjebnen til hundene som fremdeles finnes hos Julie, gitt. I sine mest pessimistiske stunder, og de er det mange av nå, har hun tenkt ut hvordan det kan gjøres på den mest skånsomme måte for hundene. Og det er smertefullt for et menneske som elsker hver eneste èn av dem.
Det må ikke skje! La oss derfor hjelpe det vi kan. Når vi ser på våre egne, elskede hunder, er vi overlykkelige over å ha kunnet gi dem et nytt liv. Og over hvilken glede de har gitt oss. Det er deres brødre og søstre som venter hos Julie. De trenger vår hjelp. Julie trenger vår hjelp. Jeg oppfordrer derfor at vi alle, om vi har mulighet, sender et bidrag med en hilsen fra våre egne som har trukket det store loddet om retten til et liv med trygghet, kjærlighet og omsorg. Til dem som fremdeles venter på La Higuera!
Med hilsen
Berit Garaas
|