Norges Resedagbok 2008
Tidigare reseskildringar:
Resedagboken 2007
Resedagboken jan-maj-08
Mascots reseskildring
Ingvors resedagbok

 

Rebeccas reisebrev fra 13-14 juni

Jeg reiste nedover med fly til Malaga fra gardermoen den 13 juni tidlig om morgenen. Der ble jeg hentet på flyplassen med 1 times kjøretur til jeg var framme i Andalucia.
Der ble jeg møtt av hyggelige Antonia som jeg skulle være hos mens jeg var der nede. Da kom alle hundene kjempe glade å løpende imot meg da jeg kom meg inn i huset. Så glade i mennesker disse valpene er at det er så hærlig å se på. Hopper og løper omkring for å få kos alle sammen. Flere av dem kjendte meg igjen fra min forrige tur der nede. Ferigoule kom løpende først av dem alle.



Jeg hadde med gaver fra Norge, fra Camilla som har adoptert Armani fra Julie Rescue tidligere hadde sendt med meg hundeseng, stort fint teppe, snacks og kjeks til hundene.
Alle av dem fikk en smakebit hver seg, å de storkoste seg i stor glede. Antonia laget god lunsj som vi spiste oppe på verandaen. Var veldig hyggelig der hadde vi selvskap av Ferigoule og noen andre hunder. Hadde veldig fint vært hele dagen og solen varmet godt.



Litt senere kom Julie for å hente hundene som henne skulle ta med til vetrinæren for å klargjøre dem for hjemreise til Norge. Senere da henne kom tilbake dro Julie, Antonia og jeg til Julies venninde Mitzou hvor vi var invitert på middag til henne og hennes mann Herman. Det var utrolig hyggelig og for et nydelig hus som dem bodde i. Maten smalte kjempegodt. De hadde veldig mange skjønne hunder.



Morgenen etter den 14 juni var det tid for hjemreise. Julie kom innom med passene og vi gjorde klar Patcho, Constantin, Lao, Jaime og min egen Ferigoule klare i burene. Kjørte tilbake til flyplassen å fikk skjekket inn. Flyturen hjemover gikk kjempefint og godt var det å møte glade eiere som ventet på sine hunder på flyplassen. Glade for å ta imot hundene sine og gi dem gode hjem.

Rebecca
 

Rakels reisa:
 
Jeg reiste 02.06 til Oslo og der overnattet jeg hos min gode venninne Mona. Kl.05:00 den 03.06 kjørte Mona meg og flykassene til Gardemoen og avsted bar det!

 

Enriqe møtte meg på flyplassen og kjørte meg til Julie og La Higuera. Det var deilig å komme ned igjen. Alle hundene som møter meg med logrende haler og myke snuter.
Det er egentlig helt utrolig at de hundene har så mye glede....når man tenker på hva noen av de har opplevd.

 

Siden Julie ikke er helt i form for tiden var det litt stress. Dette kunne man merke på flere av hundene at de ville beskytte henne. Så til alle som leser dette hvis noen kan hjelpe oss å få hundene som er adoptert hjem så gjør dere en god gjerning.

 

Det som er så fantastisk er at uansett så blir alle hundene sett av Julie.
Det er så fint når hun legger hundene for kvelden og alle får sin seng med rent teppe og en kjeks! Det er som et hotell!
Det er vel ingen tvil om at de elsker Julie.
Julie har fått ei dame som kommer å lager mat til Julie. Hun heter Maria Carmen og var ei nydelig dame. Hun snakket bare spansk men det gjorde henne ingenting at jeg ikke forstod. Hun lager i allefall verdens beste eple og olivenolje kake! mmm.. kommer til å drømme om den lenge.

 

Jeg overnattet hos Antonia og valpene. Hun er ei aldeles søt dame. Hun snakker tysk og spansk så vi forstod litt begge to. Hun gjør en flott jobb med valpene og mammaene deres. Hun koser og vasker og vasker og koser.

 

Dagen før jeg skulle reise hjem kjørte Julie hundene ned til Antonia og vi vasket og klippet alle sammen. Når Julie kom tilbake for å hente meg gikk hun rett forbi Pepa for hun kjente henne ikke igjen. Stakkar Pepa som stod der å prøvde å vise hvor fin hun var. Når Julie så henne ble det vill oppstandelse og glede.
Den ene dagen var jeg med Mitzou til Granada for å plukke opp Juan Carlos. Det er så koselig med Mitzou! Vi skravler og skravler. De av dere som har opplevd Julie og Mitzou i sammen vet at de er som to unge jenter i sammen.
Mitzou er fantastisk til å hjelpe Julie. Fikk også møte hennes meget sjarmerende mann når vi fikk servert mat i det flotte huset deres.

Turen hjem gikk fint og alle hundene ble veldig glade for å komme hjem! Og det er da man skjønner hvorfor man gjør dette...
 
Hilsen Rakel